Musikk og litteratur

De siste årene har det vært et gledelig oppsving med salmeinnspillinger av god og høy kvalitet. Det viser seg at det ikke bare er salmenes tekster som tåler tidens tann, men også melodistoffet. Dette har saxofonisten Frøydis Grorud tatt konsekvensen av. På denne ferske innspillingen har hun valgt ut 12 salmemelodier som hun mener det er verdt å presentere i ny innpakning. Blant salmene kan nevnes ”Velt alle dine veie”, ”Klippe du som brast for meg”, ”Jeg er i Herrens hender”, ”Kjærlighet fra Gud” og ”Det er makt i de foldede hender”.

Et salmeprosjekt som dette står etter min oppfatning foran den krevende oppgave det er å være tro mot salmenes tradisjonelle særpreg, samtidig som det må forventes nyskapende musikalske grep. Denne CDen innfrir begge disse hensyn. Frøydis Grorud fremviser en instrumentaltone som er fri og uanstrengt. Hun leker med melodiene uten å ”overspille”. Sagt på en annen måte: Tradisjon og improvisasjon møtes og utgjør til sammen en meningsfull helhet. Kreative arrangementer gjør sitt til at melodiene får en frisk og fornyet presentasjon. ”O Jesus, du som fyller alt i alle” og ”Gammal Fäbodpsalm” synes jeg avgjort er denne innspillingens to perler, som jeg gjerne lytter til igjen og igjen.

CDen anbefales på det varmeste.

HIMMELDRYSS

Frøydis Grorud, saxofon og fløyte

Produsert av Torjus Vierli og Frøydis Grorud

Lynor

Å kommentere musikk skriftlig er alltid en utfordring. Men det er noe vi ofte gjør, først og fremst fordi det er vanskelig å tie stille med våre musikkopplevelser. Har vi hatt en stor musikkopplevelse erfarer de fleste av oss at ord blir banale og utilstrekkelige som forklaringsverktøy. Heldigvis for det; det er slik det skal være. Musikken gir oss en innsikt som det verbale og skriftlige språket ikke fanger.

Dette er en utfordring som ikke minst musikkstudenter og musikkritikere må hanskes med. Skriftlige besvarelser i musikkformidling og musikkhistorie kan gi oss en saklig fremstilling av musikkens form og det melodisk/harmoniske forløp. Kritikeren kan vurdere en konsert eller en innspilling etter hva han eller hun oppfater som kvalitet. Uansett blir det noe som mangler. Hva er det som mangler? Det er det uutsigelige som en paradoksalt nok likevel prøver å si noe om.

Poesien er den uttrykksform som kan hjelpe oss et stykke videre. Naturlig nok, – poesien er i slekt med musikken. Den gir oss muligheten til å konstruere et nytt og ”ulogisk” språk som uttrykk for musikkopplevelsen. Derfor ser vi at musikk og poesi går hånd i hånd i mange (de fleste ?) musikalske og litterære sjangere. Jeg har tidligere pekt på hvordan dikteren Arnold Eidslott i flere av sine dikt prøver å sette ord på sine opplevelser av Bachs musikk. Den svenske dikteren Tomas Tranströmer begir seg ut i lignende farvann når han ”etter en svart dag” uttrykker sin begeistring over Haydn, – og musikken generelt:

ALLEGRO

Jeg spiller Haydn etter en svart dag

og kjenner en enkel varme i hendene

Tangentene vil. Milde hammere slår.

Klangen er grønn, livlig og stille.

Klangen sier at friheten fins

og at noen ikke gir keiseren skatt.

Jeg stikker hendene i mine haydnlommer

og hermer en som ser rolig på verden.

Jeg reiser haydnflagget – det betyr:

”Vi gir oss ikke. Men vil fred.”

Musikken er et glasshus opp i bakken

Der steinene ruller, steinene flyr.

Og steinene ruller tvers igjennom

men hver rute forblir hel.

Fra: Tomas Tranströmer: Samlede dikt. 1996, Gyldendal

For noen måneder tilbake kom Bob Dylan med en ramsalt kritikk av unge menneskers vettløse omgang med musikk. Først og fremst siktes det vel til iPoden som er limt til øret til nesten alle døgnets tider. Det er noe latterlig over dette, mener Dylan. Og har han rett?

Kan vi snakke om overforbruk av musikk  på samme måte som overforbruk av strøm og mat?

Vi ser det daglig: Mange passerer oss uten å hilse fordi de er i sin iPod-verden. Ikke vil vi gripe forstyrrende inn heller, om vi skulle ha noe på hjertet. Nå kan jeg velge om jeg vil la dette bli et irritasjonsmoment eller ikke. Likevel ser det ut for at musikken endrer sosiale atferdsmønstre. Hva er betenkelig?

• Menneskelige relasjoner og kontaktpunkt kan svekkes
• Musikkopplevelsen blir privatisert
• Kontinuerlig tilgang til musikk gjør den mindre spennende, men gjør oss mer avhengige av den
• Tap av stillhet som egenverdi

På den andre side gir musikkoverskuddet oss følgende fordeler:

• Flere får tilgang til den musikken de ønsker seg
• Kan bedre livskvaliteten, – positivt for psykisk helse
• Fremmer en musikk-delekultur
• En utvidet musikalsk og poetisk innsikt

Fordeler og ulemper: Et lukseriøst gode kan føre til at vi mister noe annet.

Forfatteren Timothy Ferris skriver: ”Too much, too many, and too often of what you want becomes what you don´t want. This is true of possessions and even time.”  Jeg tror dette kan overføres til vårt musikkforbruk. For mye kan sløve våre sanser og opplevelseskvalitet.

Tilgjengelighetens overflod trenger en utfordring: Valg av fravær. Musikk har stillheten som forutsetning. Derfor trenger stillheten status som egenverdi, og den må oppsøkes. Hvis ikke musikken får springe ut fra en forutgående stillhet vil noe vesentlig gå tapt. Slik viser musikken oss en ”hemmelighet” som er innebygd i alle dynamiske krefter som beriker våre liv: Spenningen mellom det som enda ikke er og det som blir til.

Derfor er vårt musikkforbruk en utfordring som også er knyttet til vår livsstil. Ubegrenset tilgang er en berikelse, – men noe kan gå tapt underveis.

Stillhet er det beste utgangspunkt for musikkopplevelsen.