Musikk og litteratur

Knapt noen komponist har satt dypere spor etter seg i vestens musikkhistorie enn Bach. En uttalelse som dette bunner selvsagt i en del subjektive overveielser. Det er likevel ikke til å komme forbi at den godeste Bach la grunnen ikke bare for den videre kirkemusikalske utvikling, men også for den tonalitetsfølelse som skulle komme til å bli bærende i vesten etter ham.

 

Jeg skal i det følgende ikke gi en oversikt over begivenhetene i Bachs liv og over hans enorme musikalske produksjon. Jeg vil la en norsk dikter som selv er begeistret for komponisten få komme til orde.

 

Arnold Eidslott er en av etterkrigstidens fremste norske diktere, forankret i en kristen livsanskuelse, og respektert og anerkjent langt utenfor kirkemurer og bedehusvegger. Det foregår et spennende møte mellom Bach og Eidslott. Bach blir med rette kalt ”den femte evangelist”, fordi han med en fabelaktig musikalsk pensel maler ut evangeliets ord, slik vi så storslått møter det i bl.a. Matteuspasjonen og Juleoratoriet. Eidslotts form er poesien, og i sin hyllest til Bach og søylene i den kirkemusikalske tradisjon, gjennomstrømmes hans poesi av en fascinerende uttrykksrikdom. Som i diktet Johann Sebastian Bach:

                          

                           Bach døde ikke

                           Han flyttet inn i sin musikk

                           Der sitter han ensom ved taushetens brønn

                           dypt inne i den katedral hans ensomhet reiste ham

                           Passio Domini nostri J.C. secundum Evangelistam 

                                    Matthaeum

                           Dette tårn trengte inn i himmelen og er rødt av Frelserens  

                           blod

 

Eidslott tar i et annet dikt utgangspunkt i maleren A. Hermanns portrett av Bach:

                          

                          PORTRETTET                          

                          Fra hvilke regioner

                          i Guds endeløse mosaikk

                          kom dette troperegn av toner

                          Erobret av de store vannfallene

                          de syngende sjøer er menneskets verden

                          post Johann Sebastian Bach kongen som forlot oss

                          for i hemmelighet å våke over sitt rike det uforgjengelige

                          skapt av hender som var overrislet av tårer og nattverdens 

                          vin

 

En sentral del av Bachs musikk er kantatene. Tekstene sentrerer om kirkeårets tekster og er en musikalsk gullgruve ikke minst ved høytidene. Eksempelvis kan nevnes kantate nr. 10, Meine Seel erhebt den Herren. Teksten er fra Luk. 1. der vi leser om engelen som kommer med bud til Maria om at hun skal føde Frelseren. Derfor kan denne kantaten knyttes til både Maria budskapsdag og julehøytiden. Vi skal til slutt ta med oss et dikt Eidslott har skrevet med inspirasjon i Bachs kantatemusikk.

                         

                         ÅRENE I LEIPZIG

                         Kantatene

 

                         Den gamle Bach kantor i Thomaskirche

                         ruver foran orgelpipene og guttekoret

                         som løfter lovsangen i det evige øyeblikket

                         Guds øyeblikk livets og livsstrømmens fødsel

                         vekst og modning fra evighet og til evighet

                         Bachs fingre slår ned i tangentenes taushet

                         Den gamle av år ruver og hans nærvær fyller

                         dette hellige rom hvor englene flyter stille

                         som vannliljer og Skriftens ord blir levende

                         Sie werden aus Saba alle kommen for å takke

                         denne ensomhet Brich dem Hungrigen dein Brot

                         Mesterens tunge hode segner mellom skuldrene

                         Frelserens blødende hender farver tastaturet

                         og den gamle Bach luter tyngre mot dønningene

                         av den evige kjærlighet som fyller Thomaskirche

                         og løfter Guds livegne mot påskenattens stjerne

 

 

 

                           Diktene er hentet fra: Advarsel i kode, Gyldendal 1987

                                                        De navnløses kor, Gyldendal 1989

 

Valg av julemusikk er de siste årene blitt et luksusproblem. Ikke bare kan vi velge blant årlige utgivelser i flere sjangre. Vi har også gode valg blant klassikere i nyutgivelser.

Derfor er julen blitt de musikalske muligheters høytid.

 

Ønsker du denne julen en større musikalsk fordypning knyttet til julens budskap, anbefales Bachs juleoratorium. En innspilling av dette verket som utmerker seg blant mange, er John Eliot Gardiners tolkning med  Monteverdi Bach Choir og The English Baroque Soloists.

 

Dette er en innspilling som har skapt betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Tolkningen vi her hører, preges av et gjennomarbeidet forsøk på å legge seg nærmere opp til de klangidealer som var rådende på Bachs tid. Dette bidrar etter min oppfatning til at tekstene og den historiske fortelling møter oss mer direkte.

 

Bachs Juleoratorium er blitt stående som en av de største kunstneriske presentasjoner av begivenhetene rundt Jesu fødsel. Blir du noen gang den heldige eier av denne innspillingen, – da har du fått et klenodium i huset. Den koster noen kroner, men du vil ha enda noe mer å glede deg til hver eneste julehøytid i mange år fremover.

 

Johann Sebastian Bach:

Weinachtsoratorium

John Eliot Gardiner

Archiv Produktion