Melling om seg selv

Einar Melling om seg selv:

Mine første aar tilbragte jeg paa Lindaas hos mine pleieforeldre i meget smaa forhold. Der skal jeg ha gjennemgaat en øiensygdom, hvorefter jeg fuldstendig mistet synet. Aar 1889, da jeg reiste til blindeskolen paa Gløshaugen hadde jeg aldri hørt tale om et piano, men fik da anledning til at høre et saadant paa dampskibet. Paa skolen fik jeg den første undervisning i musik av daværende lærer Sydnes. Da blindeskolen blev flyttet til Klæbu fortsatte jeg musikundervisningen med cand.theol Wolff som lærer, og i 13-14 aars alderen spilte jeg undertiden til gudstjenesten og kunde alle Lindemans koraler utenad. I 1897, da jeg var færdig paa blindeskolen kom jeg til Kr.a, hvor jeg som elev av Musikkonservatoriet hadde Lindemann, Chr. Johnsen og Cath. Elling som lærere. Ved snille og formaaende menneskers hjælp reiste jeg til Leipzig 1899, ledsaget av fru Hilda Schmelk, som fra den tid betragtet mig som sin pleiesøn, og senere stadig har hjulpet mig i alle retninger. Der optokes jeg paa konservatoriet som den første blinde elev, hvor jeg studerte piano-, orgelspill og komposisjon i 4 vintre, den sidste ved hjælp av Henrichsens legat.

Fra Illustrert biografisk leksikon, 1916

Stipendsøknad

Dagbladets førstesideoppslag 11. mars 1905 preges naturligvis av de historiske begivenheter. Overskrift med de største og feteste typer: “Det nye ministeriums medlemmer”. Statsminister Chr. Michelsen og hans samlingsregjering presenteres med bilde av statsråder. En mindre notis på samme side får nok atskillig mindre oppmerksomhet. Der presenteres søkere til Henrichsens Legat for kunstnere og vitenskapsmenn. Søkerne er inndelt i ulike kategorier: Malere, billedkunstnere, arkitekter, musikere, vitenskapsmenn, skuespillere og forfattere. I musikerkategorien er det en underkategori: komponister. EinarMelling er blant dem. Listen ser slik ut:

Om stipendium af Grosserer T. H. Henirichsens Legat for Kunstnere og Videnskabsmænd ansøger: [.........] Komponisterne Alfred Andersen-Wingar, Charles Lund, Inger Band Lund, Borghild Holmsen, Peter Reidarson, Einar Melling, Waldemar Sommerfelt, Karl Evensen, Jens Killengreen.

I forfatterkategorien er det forøvrig verdt å merke seg den ikke ukjente Johan Bojer.

“Aandfulle Foredrag”

Sammen med sangerinnen Adelaide Welhaven, holder Melling en konsert i “Calmeyergadens Missionshus” 23. jan. 1905. Dagbladet refererer:

Fru Adelaide Welhavens koncert igaar havde på langt nær ikke formaaet at fylde det store Lokale, skjønt hun havde en saa udmerket assistance som Pianisten Einar Melling, hvis aandfulle Foredrag af Chopin og Schumann det var en sand Fornøyelse at høre. Koncertgiverinden vandt meget Bifald med sange af Grieg, Schubert, Kierulf og Saint Saëns, og saavel hun som Hr. Melling måtte gi et par Ekstranummere.

Dagbladet tirsdag 24. januar 1905.

Schumanns klaverkonsert våren 1904

Aasland henviser til Mellings konsert i Nasjonalteateret våren 1904. I Dybsands avhandling finner vi konsertprogrammet referert. Ingen ringere enn Johann Halvorsen var dirigent og Melling var solist i Schumanns klaverkonsert i a-moll:

13. mars 1904, Kristiania
NT: Symfonikonsert, dir. Halvorsen. Medv.: Einar
Melling (p).
Smetana: Ouverture til Den solgte brud
Schumann: Pianokonsert i a, op. 54
Alfvén: Symfoni nr. 2 i D
Plakat, UMU (program/kr. av bl.a. V., U.M. og R.M.),
Qvamme 2000 : 168.

Aasland om Mellings musikalitet

Det finnes flere omtaler av Einar Mellings musikalske begavelse. Jeg henviser igjen til Aasland. Først et sitat om Mellings gehør og så ett som refererer til en konsert i Nasjonalteateret:

Einar Melling hadde hva man kaller “absolutt gehør”. Han kunne høre enhver klang, enhver toneart, og han hadde en vidunderlig evne til å lære musikk uten noter, bare ved hjelp av øret, en sjelden gave selv blant kunstens største, men en uhyre nyttig evne for en blind.

Fra konsert i Nasjonalteateret:

Våren 1904 medvirket Melling som solist ved en symfonikonsert i Nationaltheatret, der Schumanns store pianokonsert med orkester ble fremført. Det var intet mindre enn et eventyr: En blind pianist som altså ikke kunne følge dirigentens taktstokk, en dirigent som ikke kunne gi pianisten noe vink, et orkester som ikke kunne, gjennom dirigenten, få kontakt med solisten. Men det gikk strålende. Var det underlig at folk var forbauset og betatt?

(Begge sitat fra Aasland: Blindesaken i Norge, Norges blindeforbund 1959)

Aasland om Mellings innsats

Geburg Aasland regnes for å være en av de fremste når det gjelder innsatsen for blinde i Norge. Jeg vil gi en nærmere presentasjon av ham senere. Aasland var en nær bekjent av Melling. Fra hans bok “Blindesaken i Norge” vil jeg hente frem et sitat som uttrykker stor beundring for Mellings innsats:

På en tid da folk visste lite om oss blinde og så på oss nærmest som noen hjelpeløse vesener som det var om å gjøre å skaffe mat til så livet kunne holdes oppe, på en tid da meget få mennesker ventet av de blinde at de kunne utrette noe gagnsverk for seg selv eller for samfunnet, var det Einar Melling gjorde sin store innsats, fikk et navn som ble nevnt med beundring over hele landet, utførte et arbeid som fikk mange til å tenke over de blindes stilling, deres vanskeligheter og deres muligheter og gjorde veien lettere for andre blinde, som seinere har gått i Einar Mellings spor.

Melling i London

Dagbladet melder i en notis 30. mars 1905, følgende:

Pianisten Einar Melling gav igaaraftes en meget vellykket koncert her, telegraferes gjennom Burauet fra London. Hans spil vakte stor jubel.

Det står ingenting om konsertprogrammet. Denne konkrete bekreftelsen er likevel interessant, da det er kjent at Melling gjorde flere konserter utenlands.

Melling og Lammers

I Dybsands avhandling om Johan Halvorsen, som jeg har sitert fra tidligere, fremgår det at Melling sannsynligvis akkompagnerte sangeren Thorvald Lammers i “Vor Frelsers kirke” i 1914 (se verk og andre detaljer under). Lammers (1841-1922) virket over et bredt register; som sanger, komponist og dirigent. Han arbeidet flere år ved Christiania teater og studerte romansesang og kirkemusikk utenlands. Han stiftet “Korforeningen”, som senere ble kalt Cæciliaforeningen. Denne dirigerte han i 30 år. Lammers gjorde også en viktig innsats for norsk folkemusikk. Han var gift med sangerinnen Mally Lammers (foto).

I: Øyvinds Dybsands avhanling om Johan Halvorsen:

m 7. juni 1914, Kristiania

Vor Frelsers Kirke [domkirken]: Musikkfestens avsluttende kirkekonsert. Medv.: Bl.a. Thorvald Lammers (s), sannsynligvis akk. av Einar Melling (org), som bl.a. framførte

4 Halvorsen: Salme på Olavsdagen

Musbl 24 (17/6) : 187.

Støtte fra Bergens skolestyre

I en lesverdig artikkel av Tone Larssen trekkes frem et interessant notat av Mellings lærer ved blindeskolen, lærer Sydnes. Her fremgår det at det var flere vellvillige krefter som ønsket Melling opp og frem. Vi merker oss, ikke minst, den uforbeholdne støtten til musikkstudier fra Bergens skolestyre:

“I november afholdtes det en basar til fordel for en forhenværende

elev, den særdeles musikalsk begavede Einar Melling fra Lindås ved

Bergen. Ved sin udgang herfra i 1897 fik han friplads ved musikk-

konservatoriet i Kristiania, takket være bestyrerens imødekommen-

hed og velvilje; og Bergens skolestyre viste seg saa generøs at

bevilge fuldt ud til underhold for ham ved hele hans ophold i

Kristiania.” (Sydnes 1899b, her referert i Synspunkt nr 4 1996, s.21.)

Tone Larssen:

En historisk oversikt over skoletilbudene i Norge for elever med synshemming
Videregående opplæring og utviklingen fram mot endelig avvikling av spesialskoletilbudene i slutten av 1900-tallet.

STATPEDS SKRIFTSERIE © Huseby kompetansesenter, Oslo, 2007
ISSN 1503-271X
ISBN 978-82-7740-215-4

Grieg og Melling

I det siste har jeg vært opptatt med å finne mer håndfaste bekreftelser på forbindelsen mellom Edvard Grieg og Melling. Den gledelige overraskelsen var å finne i et av Griegs brev til Halfdan Cleve (1879-1951) var både pianist og komponist, og utmerket seg på begge felt. Han har bl.a. 5 klaverkonserter som alle utmerker seg med sitt virtuose preg. Griegs brev til Cleve er skrevet på Troldhaugen og datert 29. juni 1903. På denne tiden var Melling enten ferdig med studieoppholdet i Leipzig eller i ferd med å avslutte. Griegs brev er gjengitt i sin helhet hos Finn Benestad: Edvard Grieg: Brev i utvalg 1862-1907, bind I. Siste halvdel av brevet lyder:

Mens jeg har Pen i Hånd vil jeg få Lov at bede Dem være en mig blind, talentfuld norsk Kollega behjælpelig så godt De kan, når han kommer til Berlin. Jeg har tilrådet ham at studere hos Xaver Scharwenka og kanskje også hos hans Broder Philip S. ligesom De har gjort. Den unge Mand hedder Einar Melling, og jeg har altså været så fri at henvise ham til Dem, i Håb om at De som jeg føler Glæde ved at kunne være en ung norsk Kunstner, der fortjener det, til Nytte og Hjælp. Især da, når denne er komplet blind.

Og hermed ber jeg Dem og Deres Hustru være hjærteligst hilset!

Deres heng. Edvard Grieg

Her er det altså snakk om å legge til rette for Melling, et studieopphold i Berlin. O.M. Sandvik nevner at Melling hadde studieopphold også i denne byen. Alt tyder på at dette studieoppholdet må ha vært kortvarig. Melling avsluttet studiene i Leipzig dette året (1903), men han begynte også som organist i Ullern kirke samme år. En annen mulighet kan være at organistjobben i Ullern ble avbrutt av et studieopphold i Berlin, men det er foreløpig ingenting som tyder på det.

Griegs formulering “jeg har tilrådet ham at studere”, er svært interessant. Det tyder på en viss personlig kontakt mellom Melling og Grieg.