Musikk og litteratur

Tilgang til arkiver og dokumenter som kan kaste lys over historie og samtid, er både viktig og nødvendig. Det enorme omfanget av stoff som kommer inn under historiske kilder, forteller oss at den menneskelige eksistens ikke lar seg fange i et nøtteskall. Historieskrivere, forskere og journalister yter hver på sine felt bidrag til å kunne avdekke sammenhenger og fakta. Samtidig vet vi at risikoen for å bygge på uholdbare kilder og trekke gale slutninger er betydelig.

I sine Charles Eliot Norton-forelesninger presenterer den polske forfatteren Czeslaw Milosz resonnementer omkring historisk dokumentasjon som er vel verdt å låne øre til. I betraktninger om Europa og det 20 århundre  skriver han: “Betyr dette at håp gjennomtrenger vårt  århundre? Kanskje, men poesien bekrefter ikke det inntrykket, og den er et påliteligere vitne enn journalistikken. Hvis noe ikke kan bekreftes på et dypere plan, poesiens, kan vi ane at det ikke er autentisk.”

Noen vil kanskje innvende at her tar Milosz vel sterkt i; vel er poesien viktig, men kan den opphøyes til slik en status? Hva er det poesien kan bekrefte på en måte som andre kilder ikke kan?

Styrken ved det poetiske uttrykk er at det innbefatter og gir rom for det uutsigelige og prøver paradoksalt nok å komme med utsagn om det likevel. Dette er et genuint menneskelig behov. Historisk dokumentasjon der følelser og opplevelser er underordnet, er nødvendige og gir  interessante og saklige opplysninger om menneskelige livsvilkår. Men slik dokumentasjon er ikke tilstrekkelig til å skape autensitet.

Menneskelivet må bekreftes og finne bekreftelse gjennom kunst og poesi. Den bibelske poesien er et av de sterkeste uttrykk for dette. Gud åpenbarer seg også gjennom poesi og ulike litterære former. Slik gir Bibelen et autentisk bilde av menneskelivet.

En gang i mellom kan det være verdifullt å bli minnet om selvfølgeligheter. Det som er innlysende går oss gjerne hus forbi, om ikke i praksis, så tankemessig. Når verdifull kirkekunst stjeles er det noe som våkner i oss. Skulle det samme skje med iPoden din, vil du sannsynligvis oppleve det som et brutalt innhugg i tilværelsen. Glemte du også romanen du skulle ha som lesestoff på toget? Nedtur.

Vi leser romaner og hører på musikk som aldri før. Kunstutstillinger er godt besøkt. Undersøkelser viser at amerikanere lytter til musikk gjennomsnittlig fem timer hver dag. Vi henger nok ikke langt etter.

Jo da, vi vet det: Mennesket er et poetisk, syngende og søkende vesen. Vi pendler mellom streng rasjonalitet og transcendens. Og godt er det, for de bør holdes sammen. Men rasjonalitet begrenset av et naturalistisk menneskesyn, – kan vi leve etter det i praksis?

Menneskets poetiske, kunstneriske, musiske og undrende søken mener jeg bekrefter noe annet. Dette er en selvfølgelig del av vår hverdag. Denne selvfølgelighet mener jeg avspeiler at vi er skapt til noe større enn oss selv. Her søker mennesket, og flere forteller at de plutselig og uventet ble oppsøkt ….

Salmer er aldri tenkt å skulle være for en innviet musikalsk eller litterær elite. Historien viser noe annet: Salmer har vært folkelesning og sunget i all enkelhet. I all enkelthet innbærer også: Salmen og jeg. En litterær, musikalsk og åndelig ressursbank som er anvendelig for et mangfold av livssituasjoner. En salme for denne situasjonen, for dette øyeblikket, – finner jeg den? Ganske sikkert. Les og syng deg gjennom livets opp-og nedturer. Kanskje du skal invitere et menneske til å lese eller synge en salme sammen med deg. Du vil bli overrasket, – i all enkelhet.

4. febr. er det 100 år siden teologen Dietrich Bonhoeffer ble født (1906). Dette markeres flere steder i Europa og USA. På grunn av sin delaktighet i kampen mot nazi-regimet i Tyskland, ble han fengslet og senere henrettet (9.april 1945).

100 årsminnet for Bonhoeffers fødsel vil denne måneden ble markert med en rekke seminarer, gudstjenester og konserter. Dette kan det leses mer om på www.dbonhoeffer.org

Bonhoeffer etterlot seg en betydelig litterær produksjon. To av bøkene jeg vil fremheve spesielt er “Et liv i fellesskap” og kommentaren til Salmenes Bok.

 Jeg hadde i dag det privilegium å gjennomgå (analyse) Mozarts klaverkonsert i A-dur, 2. sats, sammen med studentene. Og det på samme dato som mesteren så dagens lys i Salzburg i 1756. Dagen er sannelig verdt å feire og markere. Jeg henviser til to nettsider om komponisten, som er vel verdt et besøk: http://www.mozart.com/ og http://mozart.ard.de/?x=1&s=1

Klassisk Musikkmagasin utkommer med 4 nr. i året. Ansvarlig er Messo Media AS, og Mona Levin er redaktør. Magasinet byr på CD-anmeldelser, intervjuer og bokanmeldelser. Utover det serveres vi høyst leseverdige musikerportretter og god dekning av festivaler og andre musikkbegivenheter. For de som vil følge med på hva som skjer på den klassiske musikkfronten i Norge er magasinet midt i blinken. Kr. 69,- koster bladet i løssalg, – og du har lesestoff i dagevis. Lay-outen er upåklagelig.